Disse minneordene ble fremført i bisettelsen av Per Farstad, fredag 6. september 2019. Skrevet av Wanda Grimsgaard, Professor i Visuell kommunikasjon ved Universitetet i Sør-øst-Norge. Tidligere nestleder i styret og foreleser ved Designinstituttet.


Takk for at jeg ble bedt om å si noen ord.

Kjære Pers familie, venner, kolleger, studenter – alle som sto ham nær – som hedrer hans minne ved å ta farvel i dag.

Det er vanskelig å fatte at Per har gått bort. Han var så levende. Jeg ser ham for meg – komme mot meg på Designinstituttet. «Der kommer Dama», kunne hans si, og slå ut med armene, smilende og imøtekommende. Slik var han mot alle oss som kjenner ham.

Om jeg skal beskrive Per med tre verdier, var han Åpen, Raus og Fokusert i alt han foretok seg og sto for.

Åpen: Alltid med et åpent granskende blikk over briller, som matchet skjerfet og de fargerike sokkene. Stilig kledd, men uten å være formell. «Boss», gliste han når det ble kommentert.
Han var interessert, tilstede og alltid åpen for innspill og nye tanker.

Raus: Per var lite selvhøytidelig. Mer enn å vise seg selv, var Per opptatt av å gjø-re andre gode og trekke frem andre i lyset. Han hadde oppmerksomheten vendt ut mot andre, alltid et vennlig ord, et kompliment, et våkent blikk. Han var interessert i deg som menneske. Per var en som skrev anbefalinger og attester uten å bli spurt. Han løftet frem anerkjente designere og arkitekter på sosiale medier, for å dele denne kunnskapen, hedre disse personene. Per var raus på alle områder i livet. «Du burde bli professor du Wanda», sa han til meg; uten at tanken hadde slått meg. Hvilket jeg ble, mye takket være hans gode veiledning i prosessen.

Fokusert: Per var fokusert i alt han gjorde, og hadde en egen evne til å drive seg selv frem i livet. Noe jeg opplevde at han gjorde privat; når livet var som mest krevende, i karrieresammenheng; når han ønsket å oppnå noe, og med de som var han nær; når han ønsket å hjelpe.

Vi som er her i dag, kjenner Per på ulike måter, noen nært og andre mer fjernt. Noen kjenner ham fra tiden på Kunst- og håndverkskolen der han gikk på den nystartede linjen for Industridesign. Andre kjenner Per fra hans virke som industridesigner. De fleste av oss, har sett eller brukt produkter han har designet; han mottok Merket for god design for flere av sine produkter. Flere kjenner Per fra hans år som professor og instituttleder for industridesign på Kunst og håndverks-kolen og hans innsats for sammenslåing med Arkitekthøyskolen. Mange kjenner Per gjennom fagbøkene han har skrevet. Veldig mange kjenner Per gjennom Designinstituttet; deriblant studenter, kollegaer og designinstitusjoner over hele landet.

For meg var Per en venn, kollega og mentor. Jeg var på hils med Per da vi gikk på Kunst- og håndverkskolen (det som nå er Kunsthøyskolen), men jeg ble først virkelig kjent med ham da han startet Designinstituttet i 2004. Han ville ha meg inn på et undervisningsopplegg og etterhvert som nestleder i styret. Per hadde sett et behov i Norge for en skole for kreative unge mennesker som ikke helt visste hvordan de ville bruke sine evner i fremtidig utdannelse og yrke. Konseptet var genialt. En ettårig utdanning som et springbrett til videre utdanning, der studentene får opplæring i ulike kreative fag, som grafisk design, produktdesign, illustrasjon, interiørdesign og arkitektur. Ved å lære mer om de ulike fagene, blir det lettere for studentene å velge veien videre. Samtidig er det en styrke å kunne litt om flere fagområder.

Designinstituttet er som en stor familie. Mange av de som har gått der, holder sammen, treffes i bransjesammenheng og blir venner for livet. Det er fordi de på Designinstituttet ble sett, hørt og opplevde den nærheten og rausheten som er så typisk for Per og det han ønsket å tilføre. Pedagogikk lå Pers hjerte nær. Han var opptatt av å bruke tid i samspill med studentene. «Yess», pleide han å si, når han så gode eksempler på pedagogikk.

Per har betydd mye for mange. Fortsatt vil han komme til å bety mye for mange.
Han har lagt et grunnlag for noe som skal leve etter ham, gjennom sine bøker og Designinstituttet. En inngangsport til en utdannelse innen design og arkitektur. Designinstituttet vil bli drevet videre i hans ånd av dyktige fagfolk.

La oss alle sende Per en takknemlig tanke, noen ord til takk. Kanskje vil energien i rommet her løfte seg opp og nå ham der oppe et sted.