Flere artikler og debattinnlegg i media, og spesielt i Aftenposten den seneste tiden, belyser behov for nytenking og omstilling i Norge. Dette er jeg enig i. Innovasjon står sentralt i synspunktene. Jeg mener at et viktig forhold i industri- og samfunnsinnovasjon er utelatt.

Historisk skjer industriell nytenking innenfor tre retninger: – nye materialer, nye prosesser og nye sosiokulturelle samfunnsforhold. Forskning og nytenkning innenfor de to første kategoriene gjennomføres som oftest i og av tekniske miljøer. All industri- og samfunnsutvikling er forankret i teknologisk utvikling. Men her glemmer vi de mange innovasjoner som har skjedd og skjer med basis i kulturelle forhold, samfunn i forandring og nye behov som dermed oppstår hos kunden. Disse forholdene er lett å overse her til lands da vi i Norge prioriterer råvarer, teknologisk skipsfart, oljeindustri, råvarebasert oppdrettsnæring og vektlegger industriell stordrift.

Settes brukeren i sentrum for nytenking skapes også nye formålstjenlige løsninger. Industridesigneren i sin tilnærming til industriell utvikling lener seg ikke bare på teknologi, men setter også brukeren i sentrum for sin nytenkingsprosess. Gjennom historien finner vi mange gode eksempler hvor kundefokus har ført til produkter, systemer og løsninger med stor suksess. I Norge har vi flytoget som går til og fra Gardermoen som et eksempel. Her eksisterte teknologien; – materialer og prosesser. Utviklingsprosjektet vektla kunden i sin innovasjon. Industridesignere, grafisk designere, klesdesignere og arkitekter jobbet med ingeniører og økonomer mot en felles løsning. Og sammen skapte de en av de sterkeste merkevarene vi har i dag. Et annet eksempel er mobiltelefonene til Nokia og Ericson på slutten av 90-tallet. De brukte samme teknologi, men hadde forskjellig stil og design. Nokia henvende seg til et yngre marked, mens Ericson kommuniserte sitt design mot det pengesterke Businessmarkedet. Dette gikk ikke som forventet, da de med dress og drakt også kjøpte Nokia fordi de ønsket å fremstå som unge og moderne. Så kom Apple og tok over verdenshegemoniet, et godt eksempel på ny teknologi forankret i opplevd estetikk – altså brukervennlighet.

Kanskje det viktigste eksemplet på innovasjon er Volkswagen Golf 1974. Her dreide det seg ikke direkte om ny teknologi, nye materialer og nye industrielle prosesser, men forståelsen av nye samfunnsforhold og familiemønstre.  Designteamet med Giorgetto Giugiaro i spissen, fikk i oppgave å tenke nytt. Ut fra brukerundersøkelser utviklet de en familiebil som var relativ kompakt utenpå og romslig inni. Den dannet en ny bilklasse som vi i dag kaller «golfklassen». Utgangspunktet var oljekrisen i 1971, folk flyttet inn til byene, fikk færre barn og hadde derfor behov for en mindre bil. Setet kunne slåes ned og luken bak gjorde opplasting lettere når de skulle ut av byen i helgene.

Innovasjon skjer ikke bare innenfor naturvitenskapelig tenking. Innovasjon kan også oppstå i sosiokulturelle forhold.

Per Farstad. Industridesigner. Designinstituttet