Erfaring viser at det er formålstjenlig å definere de estetiske rammene for et designprosjekt før selve formgivningen starter, men de utvikles også underveis. Å skape et ønsket designuttrykk krever kommunikasjon i løpet av formgivningsprosessen.

Denne kommunikasjon består både av egen refleksjon omkring uttrykket man er i ferd med å skape og det inntrykket det gir andre.

Denne kommunikasjonsprosessen fortsetter også etter at produktet står der ferdig utviklet. Designeren setter på denne måten i gang en dialog i den bedriften eller mellom de personene som er med i prosjektet. Dialogen har som regel til hensikt å oppnå gjennomslag for det valgte uttrykket. I en slik prosess er det kunden eller oppdragsgiveren som er målet for produktet. Denne delen av designprosjektet handler mer om prosess og erfaring enn om målbar kunnskap og sannhet. Metoden er slik sett prosessen.

Reinhart Butters

Professor Reinhart Butters interesse for produktets uttrykk (produktsemantikk) har resultert i studier om produkters mening i lys av design som innbefatter følelsemessige kommunikative forhold ved produkter. Han har utviklet åtte konseptuelle utgangspunkt for semantisk formgivning. De utgangspunkt for refleksjon som beskrives nedenfor bygger på Butters resultater, men i en noe omarbeidet form. De problemstillinger som kan anvendes for å reflektere et produktets ønskede uttrykk har jeg kommet frem til ti oppgaver som må gjøres i designprosessen for å skape et formåltjenlig produkt for målgruppen produktet er tiltenkt. De ti oppgavene er:

  • Avklare estetisk målformulering og vektlegge muligheter som ligger i produktets teknologiske og brukerfunksjonelle forhold.
  • Identifisere produktets kontekst og målgrupper, samt alle sammenhenger produktet virker innenfor.
  • Lage en liste over produkter som målgruppen omgir seg med i lys av deres gjenstandskultur i nåtid.
  • Lage en liste over produkter som målgruppen omgir seg med i lys av deres historiske gjenstandskultur.
  • Lage en liste over ønskede egenskaper som uttrykker produktet.
  • Lage en liste over uønskede egenskaper som uttrykker produktet og som må unngås.

Det materialet som foreligger må analyseres, grupperes og rangeres slik at alle egenskapene kommer frem klart og tydelig. Med utgangspunkt i den kunnskap som er ervervet, videreføres arbeidet med følgende fire oppgaver:

  • Finne produkter som kan manifestere ønsket produktuttrykk og som støtter opp under de ønskelige egenskaper og som står i kontrast til uønskede egenskaper.
  • Finn uttrykket til det arketypiske produkt, det første i slitt slag, og beskriv forutsetninger i tiden da dette produkt ble utviklet, samt beskriv dagens forutsetninger.
  • Vurdere og velge ut typiske karaktertrekk hos sammenlignbare produkter og overføre de ønskede og eventuelt uønskede trekk til designprosjektet slik at det nye produktet får et bevisst uttrykksfullt hele.
  • Evaluere det som er kommet frem i lys av gjennomførbarhet både teknisk og økonomisk.

  

Industridesigner Reinhart Butters. Semantisk studie av en arbeidsplass.

Reinhart Butter er professor emeritus i Industrial Design. Etter studier i interiørarkitektur og eksamen med en mastergrad i industridesign fra Ulm School of Design i Tyskland, fortsatte han sin utdanning med stipend ved Royal College of Art i London. Han praktiserte som industridesigner i fire år i Tyskland, før han godtok en invitasjon som gjesteforeleser ved Ohio State Design program, hvor han utviklet læreplaner og undervisningsprogram i systematikk i designarbeid der problemløsning og forskning i faget sto sentralt.

Buttlers interesse for designproblemer, utover den tradisjonelle, førte til hans forskning på begrepet «mening» i Design, og hans preging av begrepet «Produkt Semantikk». Sin formidling på nasjonalt og internasjonalt seminarer, workshops og konferanser – mange av dem initiert han selv og hans kolleger på universitetet – var med å skapte økende oppmerksomhet til hans Ohio State Design program. Metodene hans har tiltrukte seg store selskaper som IBM, Mercedes-Benz, Siemens, Timex, Airbus, Freightliner, Samsung, Sears, Ford og andre selskaper som også vær med å sponse studentprosjekter og hovedfagsoppgaver, samt oppdragsforskning – noen i samarbeid med OSU Senter for Automotive forskning (CAR).

Frank Lloyd Wright

Frank Lloyd Wright (født Frank Lincoln Wright 8. juni 1867 – 9 april 1959) var en amerikansk arkitekt, interiørarkitekt, forfatter og pedagog, som har designet mer enn 1000 strukturer, 532 av disse ble gjennomført. Wright trodde på design av konstruksjoner som var i harmoni med menneskeheten og dens omgivelser, en filosofi han kalte organisk arkitektur. Denne filosofien ble best eksemplifisert ved Fallingwater, som har blitt kalt «den beste all-time arbeid av amerikansk arkitektur». Wright var en leder av Prairie School bevegelse av arkitektur og utviklet konseptet av Usonian hjem, hans unike visjon for byplanlegging i USA. Frank Lloyd Wright var en arkitekt for om lag 70 år.

Frank Lloyd Wright mener at designarbeid handler om å gi produkter en design der form og funksjon er ett. I tillegg må produktet ha en form og materialbruk som er påvirket av omgivelsene det skal virke i. Wright sier at individualisme og brukerens personlighet må ivaretas. Dette initierer et syn på design som ikke direkte peker mot de funksjonalistiske ideer, der de praktiske funksjoner skal være avgjørende for byggverkets og produktets utforming. Funksjonalismens siktemål skulle mer oppfattes som et arbeidsprogram, både for formgiveren selv og som opplæringsprogram for folk i det som kalles det moderne prosjekt. Når så Wright snakker om personlighet, naturlige behov, det sosiale liv, rom for individualisme og at produkter skaper fellesskap, snakker han om sosiokulturelle variasjoner i samfunnet og hvordan dette influerer på produktet. Produktet må derfor ikke løsrives fra sammenhengen, men være en del av den samfunns konteksten som det er ment å virke i. Produktets ornament eller overskudd skal være en del av formen, være naturlig og gi produktet en ekstra verdi.

Selv om designeren skal være kritisk til oppgaven og være skepsis til fastsatte kriterier, kan det være verdt å reflektere sammen med Frank Lloyd Wright (oversatt av Espen Hammer 1996). Han mente at produktet skulle fremvise:

  • enkelthet, klarhet og rytmefølelse og på den måten gi brukeren et veldefinert, om enn minimalt, utgangspunkt for en omskaping gjennom bruken.
  • og besvare brukerens personlighet, som både kan være naturlige behov og det sosiale liv som sådan. Produktet kan gi rom for individualisme som er det motsatte av demokrati, men som begge skaper fellesskap og derfor henger sammen. God design skaper distinksjoner eller trekker opp skillelinjer.
  • et organisk forhold mellom gjenstandens deler og helheten, og mellom produkt og kontekst. Produktet må ikke løsrives fra helheten, men må bekrefte denne helheten i et produktivt samspill.
  • og gi materialets beskaffenhet et uttrykk som er logisk og naturlig. Alle materialer her iboende egenskaper og integritet.
  • et levende forhold til tradisjonen, ikke for å etterape og ironisere, men for å finne inspirasjon.
  • en frykt for ornamentet, men at ornamentet ikke står i opposisjon til enkeltheten i formspråkets grammatikk. Dessuten må ornamentet ha en verdi i seg selv som bekrefter et intimt forhold mellom brukeren og gjenstanden som muliggjør ekte opprinnelighet, men også ekspressivitet.

Guggenheim, New Tork

Guggenheim Museum i New York

Fallingwater 

Bolighus «Fallingwater».                      Arkitekt Frank Lloyd Wright

Leif Frimann Anisdahl

På sin Facebook sier grafisk designer Leif Frimann Anisdahl følgende om formgivningsprosessen: «Jeg tror de fleste formgivere har et foreldreforhold til sine arbeider, de er på en måte ‘barna’ våre. Derfor er det med et visst vemod, men også med glede, å se noen av mine arbeider som ble utarbeidet i en tid hvor hjelpemidlene var få og faget nærmest var en form for ‘finn på noe’-yrke. Begrep som målgrupper, målsetninger og strategier var ikke ‘oppfunnet’ som fagterminologi. Som regel arbeidet vi på intuisjon – det gikk jo på et vis det òg – eller?»

leif_frimann_anisdahl anisdahl_frimerker_398_500

Leif Frimann Anisdahl

På hjemmesiden til GRAFILL, http://www.grafill.no/feature/intervju-leif-frimann-anisdahl, sier Anisdahl mer om det å arbeide som designer:

«- De som jobber med design i dag møter akkurat den samme problematikken som jeg gjorde før i tiden; det gjelder å kommunisere og poenget er å ha en idé. Det var en gang en som kom bort til meg etter et foredrag jeg hadde holdt og sa at ”enhver kan gjøre det komplisert, men å lage noe enkelt er det ikke alle som behersker”. Kanskje er det også derfor mange av mine arbeider har tålt tidens tann, legger han til.

Mange av Anisdahls visuelle løsninger har fundament i svunne tider – visuelle grep tuftet på symboler, farger og former vi kjenner igjen på grunn av vår historie og tilhørighet. Han trekker frem den grafiske profilen laget for OL på Lillehammer i 1994 som et eksempel han liker ekstra godt, og mener grunnen til dens suksess er at den var basert på noe vi kjente igjen som tilhørte oss alle.

– Hvis du skal fortelle om deg selv til en forsamling som ikke kjenner deg må du begynne med hva som er deg og kjennetegner deg som person. Som dine norske røtter og din norske identitet. Min identitet ligger for eksempel ikke i å kalle meg designer og gå i svarte klær, jeg har ingen ytre elementer som kjennetegner min person. Det som preger meg er at jeg er klar over hvor jeg kommer fra, klar over hva jeg kan, og delvis klar over hva jeg ikke kan. Så når noen ber meg gjøre en jobb er jeg veldig opptatt av å få frem dette intellektuelle fundamentet».

Designprosessen kan være systematisk og intuitiv. 

Alle fysiske gjenstander eller gjenstander som vi opplever som fysiske dimensjoner består av flater, linjer og masser. Formgivning dreier seg derfor om å sette sammen flater og linjer til to- og tredimensjonale objekter. I formgivningsprosessen foregår en syntese mellom ulike forutsetninger, innfall og syn på saken. Det sanselige ved gjenstander handler derfor ikke bare om produktets utseende alene – selv om det visuelle bildet er viktig – men om opplevelsen som brukeren har av produkter i bruk. Det sanselige hos brukeren av produktet innbefatter aktivisering av alle sansene; syn, lukt, hørsel, taktilitet og i noen tilfeller smak. Slik sett representerer produktets sammensetning og materiale- og fargevalg et sanselig uttrykk, og det inntrykket vi får er det som skaper den estetiske opplevelsen.

Per Farstad. Industridesigner. Designinstituttet